Våre svenske naboer har lykkes stort på mange områder,
men i kveld fikk vi et eksempel på svensk industrieventyr som strandet
Torfinn Grøsle hadde forhåndsannonsert en avdukning, og vi var spente på hva han hadde funnet denne gang!
Torfinn hadde et humoristisk og fint foredrag om svensk sykkelproduksjon på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Et stort industrieventyr skulle se dagens lys, men det ble ingen suksess.
Torfinn har sendt oss et resymé av foredraget, se under bildene.
Dagens "hovedgjest" var en sykkel produsert av et plastprodukt, og denne skulle erobre store markedsandeler....
Inntil videre deler vi noen bilder fra kveldens møte:
Svensk «evighetsmaskin» ITERA sykkel i plast - med en «saftig» historie.
I etterkant ble det sagt:
Bak ITERA sykkelen var det noen «killar», som hadde jobbet hos Volvo med en liten konseptbil i plast. Når det ikke ble noe av, begynte de isteden, på sin fritid, å utvikle en plastsykkel. De fikk statlige millioner, dannet et firma, og tegnet sykkelen. Det bli også gitt statlige midler til fabrikk bygd i Vilhelmina (vist nok 80-100 mill.) og maskiner i timillioners klassen innkjøpt fra Tyskland.
Hvor revolusjonerende denne sykkel egentlig var, kan en skjønne når en vet at to hjul som normalt består av under 200 deler, hvor konkurrenten Monark hadde 100 personer som jobbet bare med hjul. På ITERA sykkelen betjente en mann maskinen som laget ett hjul på under tre minutter og det var jo kun en del, med innstøpt aksel. Tilsvarende var det for andre deler. Det var en enorm besparelse og de snakket om at sykkelen kunne selges for kr 300 (en normalsykkel dengang kostet kr 1200). De hadde planer om å produsere 120.000 sykler første år og deretter øke og storsalg til sykkellandet Kina m.f.
Så begynte det å skjære seg. Forhandlernett hva med det, de ville ikke ha innblanding i sitt forhandlernett og en viktig del i trøene kom ikke som planlagt.
De satt igang et gigantisk PR opplegg, inviterte alle sportshandlere med koner og pressen til en stort to dagers opplegg i Gøteborg for visning av sykkelen og mye god mat og drikke, Nå fikk alle forsøke sykkelen. Den var myk, ikke så pen å se på, ingen friske farger. Pressen stilte spørsmål og det ble negativt vinklet. Det verste av alt, de hadde ikke solgt en eneste sykkel og skulle jo betale «for gildet». De fikk esnart økonomiske problemer. Sykkelen fikk etterhvert tilnavnet «anakonda» da den var myk og buktet seg.
PR opplegget med brosjyrer og annonser ble sparket igang, selv om de ikke hadde sykler. Nå ble prisen kr 1500, høyere enn en normalsykkel, under henvisning til at den var spesiell, Annonsene bruket EVIGHETSMSKIN, svensk ny teknologi, kvalitet, rustet ikke og skulle være helt fantastisk, lovet annonsen.
Salget skulle starte våren 1982, men nesten ingen sykler. Etterhvert kom syklene, men nesten ingen interesse, Kineserene ville ikke ha den, den var for stor og tung for de småvokste kinesere. Bestillinger fra andre steder lot også vente på seg,
Så ble det konkurs, han som drev fabrikken stakk av og staten med Procordia overtok.
De fortsatte enda litt, men etter tre år og kun produsert ca 15.000 sykler, ja du leste riktig kun 15000 sykler, var det fullstendig stopp. Det ble også sagt at «resirkuleringskverna» arbeidet en god stund etterpå, så hvor mange sykler «som lever idag» vet en ikke. Noen få sykler kom også til Norge, men ikke mange.
Dette sykkel eventyret regnes som den største industriskandale i nyere svensk historie.
At så få kjenner til den er at det varte så kort periode og den var staten som måtte ta «støyten» og der har ansvaret lett for å forsvinne,.
Vi synes det er hyggelig at sykkelbyen Grimstad, har fått en slik ITERA plast sykkel,
Torfinn hadde et humoristisk og fint foredrag om svensk sykkelproduksjon på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Et stort industrieventyr skulle se dagens lys, men det ble ingen suksess.
Torfinn har sendt oss et resymé av foredraget, se under bildene.
Dagens "hovedgjest" var en sykkel produsert av et plastprodukt, og denne skulle erobre store markedsandeler....
Inntil videre deler vi noen bilder fra kveldens møte:
 |  |
Tør vi melde om et vårtegn? Øyvind debuterte for sesongen! | I et hjørne i klubblokalet sto dagens objekt |
 |  |
En lydhør forsamling... | ...og en munter foredragsholder - Torfinn Grøsle |
 |  |
Torfinn tegner og forteller for Bjarne m.fl. | Naturlig å la en Hushovd teste sykkelen! |
Svensk «evighetsmaskin» ITERA sykkel i plast - med en «saftig» historie.
I etterkant ble det sagt:
- under prosjektering - ville alle ha sykkelen.
- når sykkelen skulle selges - fantes den ikke
- når sykkelen fantes - ville ingen ha den (iallefall få)
Bak ITERA sykkelen var det noen «killar», som hadde jobbet hos Volvo med en liten konseptbil i plast. Når det ikke ble noe av, begynte de isteden, på sin fritid, å utvikle en plastsykkel. De fikk statlige millioner, dannet et firma, og tegnet sykkelen. Det bli også gitt statlige midler til fabrikk bygd i Vilhelmina (vist nok 80-100 mill.) og maskiner i timillioners klassen innkjøpt fra Tyskland.
Hvor revolusjonerende denne sykkel egentlig var, kan en skjønne når en vet at to hjul som normalt består av under 200 deler, hvor konkurrenten Monark hadde 100 personer som jobbet bare med hjul. På ITERA sykkelen betjente en mann maskinen som laget ett hjul på under tre minutter og det var jo kun en del, med innstøpt aksel. Tilsvarende var det for andre deler. Det var en enorm besparelse og de snakket om at sykkelen kunne selges for kr 300 (en normalsykkel dengang kostet kr 1200). De hadde planer om å produsere 120.000 sykler første år og deretter øke og storsalg til sykkellandet Kina m.f.
Så begynte det å skjære seg. Forhandlernett hva med det, de ville ikke ha innblanding i sitt forhandlernett og en viktig del i trøene kom ikke som planlagt.
De satt igang et gigantisk PR opplegg, inviterte alle sportshandlere med koner og pressen til en stort to dagers opplegg i Gøteborg for visning av sykkelen og mye god mat og drikke, Nå fikk alle forsøke sykkelen. Den var myk, ikke så pen å se på, ingen friske farger. Pressen stilte spørsmål og det ble negativt vinklet. Det verste av alt, de hadde ikke solgt en eneste sykkel og skulle jo betale «for gildet». De fikk esnart økonomiske problemer. Sykkelen fikk etterhvert tilnavnet «anakonda» da den var myk og buktet seg.
PR opplegget med brosjyrer og annonser ble sparket igang, selv om de ikke hadde sykler. Nå ble prisen kr 1500, høyere enn en normalsykkel, under henvisning til at den var spesiell, Annonsene bruket EVIGHETSMSKIN, svensk ny teknologi, kvalitet, rustet ikke og skulle være helt fantastisk, lovet annonsen.
Salget skulle starte våren 1982, men nesten ingen sykler. Etterhvert kom syklene, men nesten ingen interesse, Kineserene ville ikke ha den, den var for stor og tung for de småvokste kinesere. Bestillinger fra andre steder lot også vente på seg,
Så ble det konkurs, han som drev fabrikken stakk av og staten med Procordia overtok.
De fortsatte enda litt, men etter tre år og kun produsert ca 15.000 sykler, ja du leste riktig kun 15000 sykler, var det fullstendig stopp. Det ble også sagt at «resirkuleringskverna» arbeidet en god stund etterpå, så hvor mange sykler «som lever idag» vet en ikke. Noen få sykler kom også til Norge, men ikke mange.
Dette sykkel eventyret regnes som den største industriskandale i nyere svensk historie.
At så få kjenner til den er at det varte så kort periode og den var staten som måtte ta «støyten» og der har ansvaret lett for å forsvinne,.
Vi synes det er hyggelig at sykkelbyen Grimstad, har fått en slik ITERA plast sykkel,
|
Skriv ut
Tips en venn